Kroneeffekten preger svenskehandelen: – Har vært en markert nedgang i handelen

– Har vært en markert nedgang i handelen

Målt i svenske kroner er veksten i grensehandelen blitt mindre. Den åpenbare årsaken er en svakere kronekurs, mener sjeføkonom i Swedbank.

Målt i svenske kroner er veksten i grensehandelen blitt mindre. Den åpenbare årsaken er en svakere kronekurs, mener sjeføkonom i Swedbank.

På Systembolaget i Strømstad treffer vi på en guttegjeng fra Bærum, som  akkurat rakk å fylle opp kvota – og bagasjerommet – før stengetid. Matbutikken har de ingen planer om å stikke innom.

– Nå er det like billig med mat i Norge omtrent, så det bruker vi ikke tid på her. Det eneste vi føler vi sparer gode penger på nå, er alkohol og snus, så da drar vi hit, sier Jon Atle Evensen (20).

– Markert nedgang

De siste årene har det vært skrevet mye om at den norske kronen har svekket seg.

Årsaken ligger i den kraftige oljebremsen som herjer landet, og som har ført til en solid nedkjøling av en tidligere svært så het norsk økonomi.

Sentralbanksjefen har sett seg nødt til å kutte styringsrenten, noe som blant annet har som konsekvens at kronen svekker seg. Kronesvekkelsen betyr at «harryhandelen» unektelig blir mindre lønnsom. Men er det flere som tenker som guttegjengen fra Bærum og handler med seg mindre i Sverige?

– Det har vært en markert nedgang i handelen, hvis vi måler handelen i svenske kroner, sier sjeføkonom i Swedbank, Harald Magnus Andreassen, og tilføyer:

– Det skulle jo også bare mangle om ikke et fall i kjøpekraften av den norske kronen skulle påvirke handelen i utlandet.

Tilbake på 2012-nivå

Normalt har veksten i grensehandelen ligget på rundt fem prosent.
Andreassen viser til SSBs grensehandelstatistikk, hvor vi nå er tilbake der var i 2012.

Da grensehandelen nådde toppen rundt 2012, gikk Norge på høygir økonomisk. Det nåværende nivået for grensehandel er derfor mer riktig, mener Andreassen:

– Vi ligger over ti prosent under den vekstbanen vi har hatt de siste årene. Nå må grensehandelen tilpasse seg de nye forholdene.

Virke: – Økning på ti prosent

Hovedorganisasjonen Virke viser til de samme SSB-tallene som Andreassen.

Men siden de ser på tallene målt i norske kroner, peker de på at det var en økning i grensehandelen på to prosent fra 2014 til 2015. Totalt handlet nordmenn for 14,1 milliarder norske kroner i fjor.

Sjeføkonomen måler svenskehandelen i svenske kroner, fordi han er ute etter hvor mye vi faktisk tar med oss av kjøtt, drikkevarer og andre varer tilbake til Norge – og ikke hvor mange norske kroner vi har betalt for det. I Virke er de derimot mest opptatt hvor det blir av inntektene til Ola nordmann.

– Vi konstaterer at kronesvekkelsen ikke gjør at nordmenn heller handler hjemme, men fortsetter å reise til Sverige, sier samfunnspolitisk direktør i Virke, Harald, J. Andersen.

Svenskekronen dyrere

Nordmenn har lenge vært godt vant med å spare penger på at norskekronen var en god del mer verdt enn den svenske, noe som gjorde besparelsene ved svenskehandelen ekstra stor.

I september 2015, etter et norsk rentekutt, ble imidlertid den svenske kronen faktisk dyrere enn den norske. Mandag i påskeuken må du ut med 102 kroner for 100 svenske kroner.

Du kan selv sjekke dagens kurs for svenskekronen på E24.no.

Forhåpentligvis uten å legge for mye demper på gleden ved Strømstad-turen på skjærtorsdag; tilbake i 2009, under finanskrisen, måtte du bare ut med 76 norske kroner for 100 svenske kroner.

– Avgiftsforskjeller fører til prisgap

Men likevel pakker vi altså fortsatt unger og svigermor inn i bilen, og kjører over grensen for å handle med oss flesk og pappvin.

– Folk synes tydeligvis det er hyggelig å ta en handletur over grensen. I tillegg driver grensebutikkene, slik som Nordbysenteret og Töcksfors aktiv markedsføring, noe vi har sett tydelig nå før påske, sier Andersen.

Videre tror han også at avgiftsforskjellene mellom Norge og Sverige – på blant annet alkohol og tobakk –  blir såpass store at prisgapet gjør at nordmenn reiser over til «söta bror» for å handle, tross mangel på valutagevinst.

– Også det norske tollvernet på landbruksvarer gjør at prisgapet mellom Norge og Sverige på varer som kjøtt og meieriprodukter fortsatt er betydelig, mener Andersen.

– Været viktigere enn kursen

I en artikkel på Dine Penger (krever abonnement) for litt over ett år siden, sa sentersjef ved Nordbysenteret, Ståle Løvheim, at de ikke merket på omsetningen at den norske kronen hadde svekket seg noe mot den svenske.

– Været spiller mer inn for om folk drar til oss for å handle enn kronekursen. Folk handler hos oss, selv om kursen gjør at en kilo bacon koster en krone mer en dag. Men er det snøstorm hele veien fra Oslo til Svinesund, så holder folk seg hjemme, uttalte Løvheim den gang.

I første del av 2000-tallet så Sifo-forsker Randi Lavik og en kollega nærmere på fenomenet grensehandel. Blant annet gjennomførte de intervjuer med «harryhandlerne». På den tiden var kronen sterk, slik at det ble ekstra lønnsomt å svenskehandlen.

– De vi snakket med, sa at de uansett ikke var opptatt av kronekursen, fordi det var så billig uansett. Var kursen god, ble det bare som en ekstra bonus for dem, forteller Lavik.

Hun påpeker at prisforskjellene også kan ha blitt mindre siden den gang, men tror at grensehandelen er så etablert at kronekursen for de fleste vil ha liten betydning.

– Den viktigste grunnen til at folk handlet i Sverige var prisen. Og veldig mange svarte at «de tar det som en tur». Da pleide vi å gjøre dem oppmerksomme på at reisen til Sverige heller ikke er gratis, men det brydde de seg ikke om, sier Lavik.