Nettbanker

Monobank

Monobank sin nettbank når du ved å logge deg inn på hjemmesiden deres. Du trenger ikke lengre Java for å bruke nettbanken til Monobank siden de har modernisert nettbanken sin. Logg deg inn på nettbanken fra forsiden til Monobank. Oppe i hjørnet på hjemmesiden til Monobankvil du se hvor du skriver inn innloggingsdetaljene dine.

– Vi er kjempefornøyd med veksten, sier Monobank-sjef Bent Gjendem til E24.

Forbrukslånsbanken som er notert på Norges Fondsmeglerforbunds OTC-liste slapp fredag resultatrapporten for tredje kvartal.

Pareto Bank må løse kapitalkabal – Spetalen hamret løs mot låneopptak

Mangedobler utlånene

Som hos andre forbrukslånsbanker er det voldsom vekst, men utlånene vokser riktignok fra et relativt lavt nivå.

Siden årets første kvartal har utlånene vokst fra 259 til 624 millioner kroner og det ventes videre kraftig økning.

Banken har gitt en såkalt «guiding» om utlån på mellom 750 og 800 millioner kroner i år og regner med å havne i øvre del av det intervallet. Planen er at det tallet skal stige til opp mot 1,8 milliarder i slutten av neste år.

Veksten reflekteres i omsetningen. Netto renteinntekter, altså forskjellen mellom det banken låner inn og ut for, steg med nesten 30 prosent til 15,2 millioner kroner fra andre til tredje kvartal. På bunnlinjen fikk banken som startet opp i fjor høst et nettoresultat på en halv million.

Bjørn Are SolstadMonobank
les mer

FerratumBank – Ferratum Bank

FerratumBank – Ferratum Bank sin nettbank når du ved å logge deg inn på hjemmesiden. Du trenger ikke lengre Java for å bruke nettbanken til FerratumBank – Ferratum Bank siden de har modernisert nettbanken sin. Logg deg inn på nettbanken fra forsiden til FerratumBank – Ferratum Bank. Oppe i hjørnet vil du se hvor du skriver inn innloggingsdetaljene hos FerratumBank – Ferratum Bank.

Bjørn Are SolstadFerratumBank – Ferratum Bank
les mer

Easybank

Easybank sin nettbank når du ved å logge deg inn på hjemmesiden. Du trenger ikke lengre Java for å bruke nettbanken til Easybank siden de har modernisert nettbanken sin. Logg deg inn på nettbanken fra forsiden til Easybank. Oppe i hjørnet vil du se hvor du skriver inn innloggingsdetaljene hos Easybank.

Om Easybank ( Verdibanken har skiftet navn)

Easybank baserer seg på en bank med lang fartstid i Norge. Banken har hatt lisens siden 2003, men fokuset er nå endret fra tradisjonell bankvirksomhet til forbruks- og bilfinansiering. Sentralt i vår strategi er å etablere banken som et teknologiselskap, med rask implementering av nye og kundevennlige løsninger.

I tillegg til å tilby konkurransedyktige forbrukslån og billån, vil vi også tilby spareprodukter som gir sikker og god avkastning.

Easybank er en solid bank, med betydelig kapitalreserve. Vi er også medlem av bankenes sikringsfond.

Bank skal være enkelt – Vi er Easybank!

Har du spørsmål kan du ringe oss på 22 99 14 00 eller sende e-post til post@easybank.no.

Bjørn Are SolstadEasybank
les mer

Storbank følger i sentralbankens fotspor – kutter renten

Danske Bank tilbyr nå enkelte kunder en rente ned mot 1,90 prosent.

 <b>TAR GREP:</b> Danske Bank, her ved landssjef Trond F. Mellingsæter, ønsker å vokse i det norske markedet. Dermed varsler de kutt i rentene.
TAR GREP: Danske Bank, her ved landssjef Trond F. Mellingsæter, ønsker å vokse i det norske markedet. Dermed varsler de kutt i rentene.

Danske Bank tilbyr nå enkelte kunder en rente ned mot 1,90 prosent.

Dette fremgår i en melding fra storbanken onsdag i påsken.

Boliglånsrentene kuttes med inntil 0,15 prosentpoeng.

Dette medfører at renten på bankens produkt rettet mot unge under 34 år blir på 2,10 prosent, mens vanlige boliglån over to millioner kroner får en rente på 2,45 prosent.

Lån under Danske Banks avtale med foreningen Akademikerne blir på 1,99 prosent nominelt. Aller best rente får unge låntagere som omsluttes av Akademikerne-avtalen, 1,90 prosent.

Oppdatering: Klokken 19.00 kom det melding fra DNB om at de også kutter boliglånsrenten med inntil 0,15 prosentpoeng.

Landssjef Trond F. Mellingsæter tror dette trolig er den laveste renten som noensinne har blitt tilbudt i Norge.

– Vi har hatt en uttalt ambisjon om å ta en større posisjon i det norske markedet, og vært klare på at vi ønsker å vokse. Derfor legger vi litt ekstra i påskeegget til både eksisterende og nye kunder, og sender en påskehilsen i form av et rentekutt, sier Mellingsæter til E24.

Høyere kostnader

Danske Banks rentekutt kommer en snau uke etter at Norges Bank kuttet styringsrenten. Det var da ingen av de norske bankene som kuttet renten de tilbyr videre til sine kunder.

– Vi har sett an hvordan pengemarkedet reagerte etter sentralbankens rentekutt. Strengt tatt har det ikke gått noe særlig ned, men vi tror at det skal falle noe gjennom våren og sommeren. Derfor synes vi det var hyggelig å sende en liten påskehilsen i dag, sier Mellingsæter.

Rentene bankene tilbyr sine lånekunder er i stor grad en funksjon av hva de selv må betale for sine lån. Disse lånene har blitt mye dyrere det siste året.

– Bankenes lånekostnader har jo steget. Dette skyldes to faktorer. Det ene er pengemarkedsrentene, det andre er det man betaler for å låne euro i norske kroner. Prisen her har kommet opp betydelig de siste 12 til 14 månedene, og dermed også våre finansieringskostnader, sier Mellingsæter, men legger til:

– Likevel er budskapet at vi ønsker å vokse og ta en større posisjon i markedet, og da er det viktig for oss å være konkurransedyktige på betingelser.

Sterk konkurranse

Man har tidligere sett at konkurransen i bankmarkedet har ført til at de ulike aktørene følger hverandre tett. Dersom én bank tilbyr bedre betingelser, vil ikke de andre være noe dårligere.

– Venter dere nå at konkurrentene følger etter?

– Det vet vi ikke, men det er helt klart sterk konkurranse i boliglånsmarkedet, sier Mellingsæter.

– Tror dere vi nærmer oss et slags bunnpunkt?

– Vi vet jo ikke hvor dette ender, men i forbindelse med sist rentemøte kom det signaler fra sentralbanken om at man har begynt å diskutere temaet negative renter. Så det er ikke noen garanti for at bunnpunktet er nådd.

Bjørn Are SolstadStorbank følger i sentralbankens fotspor – kutter renten
les mer

Nordmenn strømmer til Sverige for å realisere hyttedrømmen

Ikke alle drømmer om fjellhytte med norsk puddersnø. Stadig flere ser til Sverige for å investere i fritidsbolig.

HOS NABOEN: Flere nordmenn ønsker seg hytte i Sverige. 

Ikke alle drømmer om fjellhytte med norsk puddersnø. Stadig flere ser til Sverige for å investere i fritidsbolig.

For mange nordmenn er det like langt å kjøre til Sverige som det er å reise til hytta på fjellet. Avstanden, kombinert med lave priser, har ført til at nordmenn kjøper hytter i nabolandet som aldri før.

I Sverige har 37.438 fritidsboliger utenlandske eiere. Av disse er nå 11.474 eid av nordmenn, ifølge tall fra Statistiska Centralbyrån. Det er en økning på fire prosent fra 2014.

Det var den svenske avisen SvD Näringsliv som først omtalte saken.

– Hyggelig å være gjest i Sverige

Johan Vesterberg, pressesjef i eiendomsbyrået Fastighetsbyrån, Johan Vesterberg, sier til E24 at de har sett en økning i nordmenn som kjøper eiendom i Sverige de siste årene. Og selv om norsk økonomi har sett bedre dager, tror Vesterberg at nordmenn fremdeles vil strømme til det svenske hyttemarkedet.

– Til tross for at økonomien ikke er like sterk som før, har Sverige lave renter. Derfor kan det være billig å finansiere en hytte i Sverige med svensk boliglån.

Førstelektor Gorm Kunøe ved Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI er ikke overrasket over at stadig flere nordmenn velger å realisere hyttedrømmen i nabolandet.

Han trekker frem faktorer som geografi, pris og service for å forklare hvorfor det frister med hytte i Sverige for nordmenn.

– Avstanden er ikke avskrekkende, for nordmenn er vant til å kjøre for å komme seg til hytta si. Og måten service leveres på i Sverige er helt annerledes. Det er et hyggelig land å være gjest i. I tillegg kan man handle dagligvarer som er rundt 30-40 prosent rimeligere enn hjemme.

Tror unge lar seg friste mest

Til tross for at Sverige opplever en jevn strøm av nordmenn inn til hyttemarkedet, tviler Kunøe på at trenden vil være truende for det norske markedet. Han tror nemlig det er en spesifikk type mennesker som lar seg friste av den svenske hyttedrømmen.

– Jeg tror det kan være unge mennesker som ser muligheten til å få et godt sted til en rimelig penge i et hyggelig land.

Det er imidlertid fremdeles populært å eie hytte her hjemme. I januar skrev E24 om at flere hyttemeglere avsluttet 2015 med svært sterke salgsresultater. For DNB Eiendom endte det som det beste året i meglerselskapets historie.

Ifølge SvD Näringsliv er det Vestre Götaland og Värmland som er de mest populære hytteområdene for nordmenn. Avisen skriver også at de norske hytteeierne er yngre enn tidligere.

Etter nordmenn følger danskene med 11.267 eide hytter i Sverige.

Bjørn Are SolstadNordmenn strømmer til Sverige for å realisere hyttedrømmen
les mer

Spådde finanskrise i 2016 for 14 år siden: –Vi er i rute

I 2002 skrev han at en finanskrise ville inntreffe i 2016. Nå, 14 år senere, står Robert Kiyosaki fortsatt ved spådommene.

SPÅR KRÆSJ: Robert Kiyosaki har skrevet flere bøker om personlig finans. Her avbildet med presidentkandidat og forretningsmann Donald Trump.

I 2002 skrev han at en finanskrise ville inntreffe i 2016. Nå, 14 år senere, står Robert Kiyosaki fortsatt ved spådommene.

Den amerikanske investoren og forfatteren Robert Kiyosaki har skrevet en rekke bøker om penger og finans.

Et av hans mest populære verk, Rich Dad’s Prophecy, ble gitt ut i 2002. Der spådde Kiyosaki at året 2016 kom til å by på det største markedskrasjet i historien.

Amerikaneren mente krasjet kommer til å få større effekt på økonomien enn noen tidligere kriser, inkludert finanskrisen i 2009.
Nå har forfatteren uttalt at anslagene hans ser ut til å stemme.

Det var Marketwatch som først omtalte saken.

Kiyosaki sa nemlig følgende om spådommene i et nylig intervju nettstedet:

– Vi er i rute.

Ifølge Kiyosaki er det kombinasjonen av demografi og svak økonomi i flere av de største landene i verden som vil gjøre finanskrisen uunngåelig.

Store pensjonsutbetalinger

I boken skriver Kiyosaki at det amerikanske aksjemarkedet kom til å krasje i 2016, blant annet som følge av det enorme antallet mennesker som forventes å gå ut i pensjon i løpet av året.

Ifølge Kiyosaki ville det bli vanskelig for det amerikanske markedet å holde tritt med antallet pensjonsutbetalinger som er forventet. Det ville resultere i problemer for dem som var på vei over til pensjonisttilværelsen.

Ifølge tall fra US Census Bureau ble det født rundt 76 millioner mennesker mellom 1946 og 1964 i USA. Det betyr at det er en stor andel av disse som vil fylle 70 i år og i løpet av de neste få årene.

Kina forverrer situasjonen

Videre i intervjuet med Marketwatch sier Kiyosaki at situasjonen for økonomiene rundt om i verden også har en stor effekt på det amerikanske markedet. Han mener land som Kina gjør situasjonen verre.

– Kina har vært i en boble de siste 20 årene. Når Kina slutter å importere, krasjer resten av verden med dem.

I tillegg mener Kiyosaki at et av de største problemene i 2016 er at investorene ikke vet hvor de skal plassere pengene sine.

– Renteinntekter på sparepenger er omtrent ikke-eksisterende, og det er vanskelig å tjene penger på aksjer fordi aksjeprisene er rekordhøye, sa Kiyosaki til Marketwatch.

I 2002 anbefalte han å investere i gull og sølv, og mente at det var noe av det tryggeste investorer kunne gjøre. 14 år senere mener han fremdeles at det er penger å tjene på metallene.

Oljebremsen er en faktor

I intervjuet med Marketwatch trekker Kiyosaki oljebremsen inn som nok en faktor som kan bidra til at finansmarkedene kan kollapse.

Oljebremsen har herjet med flere økonomier verden rundt, også her på hjemmebane hvor mange tusen jobber har forsvunnet på relativt kort tid som følge av lav oljepris og etterspørsel i markedet.

Videre har Kiyosaki spådd at land som Australia og Canada vil bli rammet av krisen først, og at de vil dra resten av økonomiene i verden med seg.

Kiyosaki har gjort stor suksess både som forretningsmann og forfatter i USA. Han har skrevet en rekke bøker, blant annet sammen med Donald Trump. I 2012 beregnet Forbes at han var verdt rundt 80 millioner dollar.

  • Wall Street
  • USA
  • Oljebremsen
Bjørn Are SolstadSpådde finanskrise i 2016 for 14 år siden: –Vi er i rute
les mer

Kroneeffekten preger svenskehandelen: – Har vært en markert nedgang i handelen

– Har vært en markert nedgang i handelen

Målt i svenske kroner er veksten i grensehandelen blitt mindre. Den åpenbare årsaken er en svakere kronekurs, mener sjeføkonom i Swedbank.

Målt i svenske kroner er veksten i grensehandelen blitt mindre. Den åpenbare årsaken er en svakere kronekurs, mener sjeføkonom i Swedbank.

På Systembolaget i Strømstad treffer vi på en guttegjeng fra Bærum, som  akkurat rakk å fylle opp kvota – og bagasjerommet – før stengetid. Matbutikken har de ingen planer om å stikke innom.

– Nå er det like billig med mat i Norge omtrent, så det bruker vi ikke tid på her. Det eneste vi føler vi sparer gode penger på nå, er alkohol og snus, så da drar vi hit, sier Jon Atle Evensen (20).

– Markert nedgang

De siste årene har det vært skrevet mye om at den norske kronen har svekket seg.

Årsaken ligger i den kraftige oljebremsen som herjer landet, og som har ført til en solid nedkjøling av en tidligere svært så het norsk økonomi.

Sentralbanksjefen har sett seg nødt til å kutte styringsrenten, noe som blant annet har som konsekvens at kronen svekker seg. Kronesvekkelsen betyr at «harryhandelen» unektelig blir mindre lønnsom. Men er det flere som tenker som guttegjengen fra Bærum og handler med seg mindre i Sverige?

– Det har vært en markert nedgang i handelen, hvis vi måler handelen i svenske kroner, sier sjeføkonom i Swedbank, Harald Magnus Andreassen, og tilføyer:

– Det skulle jo også bare mangle om ikke et fall i kjøpekraften av den norske kronen skulle påvirke handelen i utlandet.

Tilbake på 2012-nivå

Normalt har veksten i grensehandelen ligget på rundt fem prosent.
Andreassen viser til SSBs grensehandelstatistikk, hvor vi nå er tilbake der var i 2012.

Da grensehandelen nådde toppen rundt 2012, gikk Norge på høygir økonomisk. Det nåværende nivået for grensehandel er derfor mer riktig, mener Andreassen:

– Vi ligger over ti prosent under den vekstbanen vi har hatt de siste årene. Nå må grensehandelen tilpasse seg de nye forholdene.

Virke: – Økning på ti prosent

Hovedorganisasjonen Virke viser til de samme SSB-tallene som Andreassen.

Men siden de ser på tallene målt i norske kroner, peker de på at det var en økning i grensehandelen på to prosent fra 2014 til 2015. Totalt handlet nordmenn for 14,1 milliarder norske kroner i fjor.

Sjeføkonomen måler svenskehandelen i svenske kroner, fordi han er ute etter hvor mye vi faktisk tar med oss av kjøtt, drikkevarer og andre varer tilbake til Norge – og ikke hvor mange norske kroner vi har betalt for det. I Virke er de derimot mest opptatt hvor det blir av inntektene til Ola nordmann.

– Vi konstaterer at kronesvekkelsen ikke gjør at nordmenn heller handler hjemme, men fortsetter å reise til Sverige, sier samfunnspolitisk direktør i Virke, Harald, J. Andersen.

Svenskekronen dyrere

Nordmenn har lenge vært godt vant med å spare penger på at norskekronen var en god del mer verdt enn den svenske, noe som gjorde besparelsene ved svenskehandelen ekstra stor.

I september 2015, etter et norsk rentekutt, ble imidlertid den svenske kronen faktisk dyrere enn den norske. Mandag i påskeuken må du ut med 102 kroner for 100 svenske kroner.

Du kan selv sjekke dagens kurs for svenskekronen på E24.no.

Forhåpentligvis uten å legge for mye demper på gleden ved Strømstad-turen på skjærtorsdag; tilbake i 2009, under finanskrisen, måtte du bare ut med 76 norske kroner for 100 svenske kroner.

– Avgiftsforskjeller fører til prisgap

Men likevel pakker vi altså fortsatt unger og svigermor inn i bilen, og kjører over grensen for å handle med oss flesk og pappvin.

– Folk synes tydeligvis det er hyggelig å ta en handletur over grensen. I tillegg driver grensebutikkene, slik som Nordbysenteret og Töcksfors aktiv markedsføring, noe vi har sett tydelig nå før påske, sier Andersen.

Videre tror han også at avgiftsforskjellene mellom Norge og Sverige – på blant annet alkohol og tobakk –  blir såpass store at prisgapet gjør at nordmenn reiser over til «söta bror» for å handle, tross mangel på valutagevinst.

– Også det norske tollvernet på landbruksvarer gjør at prisgapet mellom Norge og Sverige på varer som kjøtt og meieriprodukter fortsatt er betydelig, mener Andersen.

– Været viktigere enn kursen

I en artikkel på Dine Penger (krever abonnement) for litt over ett år siden, sa sentersjef ved Nordbysenteret, Ståle Løvheim, at de ikke merket på omsetningen at den norske kronen hadde svekket seg noe mot den svenske.

– Været spiller mer inn for om folk drar til oss for å handle enn kronekursen. Folk handler hos oss, selv om kursen gjør at en kilo bacon koster en krone mer en dag. Men er det snøstorm hele veien fra Oslo til Svinesund, så holder folk seg hjemme, uttalte Løvheim den gang.

I første del av 2000-tallet så Sifo-forsker Randi Lavik og en kollega nærmere på fenomenet grensehandel. Blant annet gjennomførte de intervjuer med «harryhandlerne». På den tiden var kronen sterk, slik at det ble ekstra lønnsomt å svenskehandlen.

– De vi snakket med, sa at de uansett ikke var opptatt av kronekursen, fordi det var så billig uansett. Var kursen god, ble det bare som en ekstra bonus for dem, forteller Lavik.

Hun påpeker at prisforskjellene også kan ha blitt mindre siden den gang, men tror at grensehandelen er så etablert at kronekursen for de fleste vil ha liten betydning.

– Den viktigste grunnen til at folk handlet i Sverige var prisen. Og veldig mange svarte at «de tar det som en tur». Da pleide vi å gjøre dem oppmerksomme på at reisen til Sverige heller ikke er gratis, men det brydde de seg ikke om, sier Lavik.

Bjørn Are SolstadKroneeffekten preger svenskehandelen: – Har vært en markert nedgang i handelen
les mer

DNB med store problemer: Kunder får ikke betalt med kort, tatt ut penger eller brukt nettbank

DNB hadde også problemer med Vipps.

(Dagbladet): Storbanken DNB har i ettermiddag store problemer.

Kunder med DNB-kort har verken fått tatt ut penger eller betalt ved vanlige betalingsautomater. Ei heller har de fått brukt nettbank. DNB fikk de første meldingene 15.16 i ettermiddag.

– Vipps var også nede, men skal være opp og gå igjen nå. Vi begynner å få kontroll på ting, og håper dette skal rette seg så fort som mulig, sier kommunikasrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø til Dagbladet like før 17.00.

– Dette har beklageligvis gått utover mange kunder og vi bruker alle ressursene for å rette opp feilen, sier han.

Også i går hadde DNB-kunder problemer med innlogging i nettbank. Da var problemet hos Telenor, og Telenor-kunder som hadde aktivert BankID på mobil fikk ikke logget inn i nettbank.

Først ble det opplyst at det bare var DNBs nettbankkunder som hadde problemer, men senere ble det klart at problemene også gjaldt andres nettbanker og andre tjenester som krever BankID, som for eksempel Altinn og Lånekassen.

DNB opplyser at problemene i går ikke har noen sammenheng med problemene i dag.

Bankproblemene i dag kommer som følge av det som trolig er serverproblemer hos en underleverandør.

– Dette har ikke sammenheng med tidligere problemer. Dette er selvsagt kritisk for mange kunder som står og skal betale, men også for nettbankkunder, sier Korsberg Dalsbø til Dagbladet.

Bjørn Are SolstadDNB med store problemer: Kunder får ikke betalt med kort, tatt ut penger eller brukt nettbank
les mer

Nordeas nettside angrepet

Nordeas nettside ble angrepet før helgen – nå skjer det igjen.

Mandag ettermiddag ble det kjent at Nordeas nettside var nede.

– Jeg kan bekrefte at vi er utsatt for et DDos-angrep, sier kommunikasjonsrådgiver Synne Ekrem i Nordea Norge til E24 like før klokken 18.30.

Hun bekrefter at også Nordeas svenske og danske nettsider er nede.

– Dette gjelder bare nettsiden. Mobilbank fungerer, sier Ekrem.

TJENESTENEKTANGREP

Også kjent som Ddos-angrep (Distributed-Denial-of-Service).

Under et slikt angrep sendes store mengder trafikk mot en eller flere servere, noe som gjør at tjenester eller nettsider knyttet til serveren kan slutte å virke.

  • Angriperne kommer seg ikke inn på serverne, og får ikke tak i informasjon fra de rammede bedriftene.
  • Av eksperter blir denne typen angrep betegnet som mer hærverk enn hacking, men kan forårsake økonomisk tap for bedrifter som er avhengig av nettløsninger.
  • De som står bak er ikke nødvendigvis hackere, i noen tilfeller trenger du kun et kredittkort, tilgang til internett og et ønske om å ødelegge for et nettsted for å få noen til å gjennomføre et angrep for deg.
  • For virksomheter som ikke er forberedt kan man få lengre og mer nedetid som følge av et angrep.

Kilder: NSM, E24, NorSiS, Evry

Hun opplyser at Nordea nå undersøker saken nærmere, og at hun ikke har ytterligere opplysninger om saken nå.

– Har dere mottatt noen krav?

– Det kan jeg ikke bekrefte.

Angrepet fredag

Nordea og Swedbank ble fredag formiddag rammet av dataangrep fra en person som krevde penger for å stanse angrepene.

Da ble nettsidene utsatt for et såkalt DDos-angrep som satte sidene ut av spill store deler av dagen.

Ifølge Swedbank krevde personen å få utbetalt et beløp tilsvarende 10.000 dollar i den digitale valutaen bitcoin.

Lørdag ettermiddag meldte Nordea at den fungerte igjen, men at det kunne være noe ustabilitet.

Bjørn Are SolstadNordeas nettside angrepet
les mer

Evry inngår avtale med ni sparebanker

Skal levere bankløsninger og drift av it-plattform til en samlet verdi av 355 millioner kroner.

DSS-bankene (De Samarbeidende Sparebankene) består av ni sparebanker som har en felles samarbeidsavtale, og det er Haugesund Sparebank som leder dette arbeidet på vegne av de ni bankene. I tillegg til Haugesund Sparebank er følgende banker en del av avtalen med Evry: Spareskillingsbanken, Luster Sparebank, Lillesands Sparebank, Søgne og Greipstad Sparebank, Voss Sparebank, Etne Sparebank, Skudenes & Aakra Sparebank og Flekkefjord Sparebank.

Avtalen innebærer at Evry skal levere neste generasjon kjernebank- og betalingsløsninger til de ni bankene, heter det i en pressemelding fra Evry.

Om avtalen

Den nye avtalen gjelder med virkning fra 1.1.2016 og løper til 31.12.2020. Avtalen har en opsjon på forlengelse med ytterligere to år. Total kontraktsverdi for de fem årene er ca. NOK 355 mill.

Evry blir en samarbeidspartner for å sikre bankene kompetanse innen regulatoriske krav, sikkerhet, regnskapsområdet og forretningsutvikling. I avtalen inngår også leveranse av en CRM-løsning for forbedret kundeoppfølging.
– Bankenes innkjøpssamarbeid og tette samarbeid med Evry om it-løsninger skal bidra til store besparelser for bankene gjennom de neste årene. Samarbeidsavtalen vi har inngått, gir oss forutsigbarhet og tilgang til nye, innovative og fremtidsrettede bankløsninger. Dette vil styrke oss som konkurransedyktige lokalbanker i våre regioner i årene fremover, sier Knut Grinde Jacobsen, styreleder DSS og adm. banksjef i Haugesund Sparebank.

– Samarbeidet med DSS-bankene har utviklet seg over flere år. Vi er veldig glade for at vi har fått fornyet tillit gjennom å tilby en løsning som passer for alle de ni bankene og som samtidig gir hver bank mulighet å bygge videre på sitt særpreg i sitt lokale marked. Dette viser at våre løsninger passer store så vel som mindre banker. Det bekrefter også at Evry jobber i riktig strategisk retning med sin satsning på å utvikle og levere fleksible løsninger innen neste generasjon kjernebank- og betalingsløsninger, sier Wiljar Nesse, konserndirektør Financial Services i Evry.

Så langt har Evry inngått tilsvarende avtaler om leveranser innen neste generasjon kjernebank- og betalingsløsninger med SpareBank 1-alliansen, Sparebanken Vest og en felles avtale med Sparebanken Sør, Sparebanken Sogn og Fjordane, Helgeland Sparebank og Gjensidige Bank. Samlet utgjør disse kontraktene en verdi på ca. NOK 4,355 millioner.

Opprinnelig publisert her http://www.cw.no/artikkel/it-bransjen/evry-inngar-avtale-med-ni-sparebanker

Bjørn Are SolstadEvry inngår avtale med ni sparebanker
les mer